Voluntaria opplevelse
Akkurat i det øyeblikket alarmen gikk den 15. august, var jeg virkelig ikke sikker på om denne Voluntaria greia skulle være verdt det heller. Jeg ville egentlig bare sove mer… Men jeg sto da opp, gjorde klart det jeg hadde pakket dagen før og gikk ned for å spise frokost. Nå som jeg er hjemme igjen, kan jeg trygt si at det ikke er noe jeg angrer på.
Det hele skulle foregå i de franske alpene, og for meg som har like god retningssans som en potet, betydde det litt vansker med å komme seg fram. Men jeg er en positiv potet, så jeg tenker at selv om jeg gikk meg litt bort i Genéve på leting etter en buss til Thonon-les-Bains, så fikk jeg da i hvert fall med meg litt sightseeing i Sveits på turen til Frankrike.
Da vi omsider kom fram til stedet vi skulle bo de neste 4 dagene visste jeg ikke helt hva jeg skulle tenke. Jeg er jo ikke den flinkeste til å opprette kontakt med folk, så jeg var lettere nervøs for at jeg ikke skulle klare å bli kjent med noen… Men dette var ikke en valgmulighet. Jeg hadde ikke kunnet unngå å bli godt kjent med folk om jeg hadde hatt lyst til det, engang. Alle var så åpne og klare for å møte andre, jeg følte det nesten som om jeg ble dratt inn i stormen første den første dagen.
De neste dagene var det samme, jeg hadde fortsatt samme tendens til å trekke meg litt unna, men det var alltid noen som dro meg inn igjen. Jeg kan være litt hemmelighetsfull og si at jeg på en eller annen måte har blitt dratt inn i en god del spennende ting som kommer til å bli annonsert i nærmeste fremtid, men vi får nå se. Det var mange workshoper der, og vi fire som var med var spredd utover på forskjellige ting. Om du vil vite mer om hva vi lærte, kan jeg nesten garantere at du vil få en mulighet til å høre alt du skulle lure på om ikke så veldig lenge. Reisen vår er fortsatt ikke over, vi har fortsatt mye å diskutere før jeg kan si noe konkret.
Det var mye informasjon, det føltes egentlig litt som å gå på skolen, men man har bare favorittfaget sitt. Vi diskuterte også en del, eller for min del, folk rundt meg diskuterte mens jeg satt med spisse ører og fikk noen andre til å ta opp eventuelle tanker jeg hadde dagen etter, pinlig potet som jeg er. Vi som kom fra kjære Norge fikk også diskutert en god del, vi har til og med et nytt møte planlagt. Mon tro hva vi pønsker på nå? Om alt går etter planen, vil nok dette komme til lys veldig snart.
På Voluntaria fikk vi oppleve et samhold mellom folk fra helt forskjellige bakgrunner. Et samhold utviklet gjennom felles erfaringer og historier, åpenhet og vennskap. YFU er som en verden uten grenser, og Voluntaria var som en hovedstad hvor vi møttes og diskuterte framtiden for denne verdenen, og hvordan vi kunne styrke dette samholdet. Vi skapte et bånd mellom forskjellige nasjoner, et lilla bånd som flyter over verden og minner oss på hva YFU er og hva det står for. Ikke bare en verden, men et hjem.
Så om du lurer på hvordan man skal bruke YFU-merket og logoen, hva som kreves av en frivillig i YFU, hva som menes med identitet, rettigheter og Global Citizenship, eller rett og slett bare vil vite hva disse mystiske framtidsplanene jeg snakker om er… Muligheten kommer snart, så følg med. Vær klar til å gjøre verden til ditt hjem.